lørdag, november 11, 2006

Tanker på en lørdag

Tenkt å prøv mæ på et litt tenkende innlegg, forhåpentlevis med et nåkkå mer positivt preg einn det ha vårre i det siste!
I dag e det altså lørdag. Hele da'n. Ingen planer det er planen. Såvvå så læng æ bærre årke, å læssa tart d bli på høg tid å faktisk stig opp. Eta frokost å læssa avisa, hør på musikk og ta det helt med ro. My skolarbeid ligg å vente på å bli gjort, men det nytte som kjent itj å stresse. Så æ sjekke de faste siainnj på internett, før æ tusle iveg på butikken, på jakt etter kakeingredienser, melk te lørdagsgrauten og søndagsmiddag. Butikken e underbemanna idag. Æ føle ei plutsele lykkefølels og takknemlighet for at det itj e æ som sett forholdsvis stressa bakom kassapparatet og itj fe fruktvekta te å funger, mens køa væks sæ stør og stør, og ingen kjæm å sætt sæ i ainner kassn uansett kå mang gång tekallingsklokka ljome gjennom lokalet. Vet akkuraaat kåss det e.
Æ for min del har på ingen måte nå hastverk, og ætte ei stund så ha æ fått aill varainnj trøgt ombord i medbrakte posa, koste tross alt 0,70 pr pose, og legg iveg på hemturn. Et par hunder krona fattigar, men med et optimistisk sinn, og sannele slo itj det te og va oppholdsvær hele tur'n, og bortimot blå himmel innkvannstan. Kom te å tenk på at det e helt surrealistisk egentle, at det går an at'n fe betalt (les:studielån/stipend) for å få mulighetn te å bli det'n vil, og samtidle slæpp å arbeid for å få råda te mat å sånn. Følt mæ nestn litt priviligert der æ vandra langs Krohnstads flotteste gate..!
Vel hem merke æ alt med en stor f for felles, putte det inn i det altfor overfylte kjøleskapet, før æ te slutt dumpe kassalappen oppi felleskassn.. Der e det relativt lunkent for itj å si fattiggrensenivå for tida. Igjen: takk og lov for studielån onsdag 15.!!!
Så sånn ha halve da'n gått...! No bli det snart graut og kakebaking. Lørdag e en bra dag.

1 Comments:

Blogger Lauvlilly said...

Du og du!Høres deilig ut! E for min del har hatt ein herlig søndag, i omtrent ditt lørdagstempo!

Priviligert, ja, den følelsen kommer liksom ikkje så ofte- trur egentlig at en må oppleve åssen det e å ikkje være priviligert ein gang, for å virkelig forstå det!

10:28 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home