Samvittigheten

I min trang etter å fylle hjernen med viten, som æ forøvrig ættekvart ha innsjett at alder vil ta slutt, ha æ no bynnt å ta for mæ tå fysiologiens verden. Det va vel på høg tid, da det faktisk e tefelle at eksamen i det her temaet foreligg itj minder einn 4 uka fram i tid. O-ow, smell. Menne, poenget da, det e at æ bli helt overveldet over kåss det her faktisk heng sammen,(fysiologien altså) og kårr finurle alt e årna. Det e ganske magisk. For eksempel så går det 4 milliarda nerveimpulsa fra den ene hjernehalvdeln og over åt den ainnern kvart enaste sekund. Så her snakke vi litt mer complicated enn inni stakkars slitne og te stadighet pipende fujitsu siemens. High tech up there!! Og kjernen i hele poenget, eller kluet som ho Eldbjørg si, det e altså: kåffår i huleste går æ rundt med konstant dåle samvittighet for alt æ itj fe læst, når æ faktisk for å vårrå helt ærle læs og læs, og ja kanskje så my som e fysiologisk ;) mule innimellom? Kårr hænn e den nerveimpulsen som syte for samvittigheten? Æ tru den ha fått sæ en litn knekk næmlig, konstant PÅ, ca ADHD stimuli på dåle samvittighetsnerva, kan umule vårrå bra. Hmm.. Dét lurer jeg på. Tankespinn abroad slutt!